Boligstiftelsen i Trondheim ble opprettet i 1972 av Trondheim kommune og het da Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim. Stiftelsen mottok 10 000 kr i egenkapital fra kommunen og så dermed dagens lys. Stiftelsen har bygd opp en boligportefølge på nærmere 900 boliger over de siste 50 årene og verdioppbyggingen til stiftelsen er finansiert gjennom husleieinnbetalinger fra alle de økonomisk vanskeligstilte som har vært leietakere i stiftelsens boliger gjennom Trondheim kommune de siste 50 årene. Boligene ligger spredt over hele byen og har frem til 2019 alle vært utleid til Trondheim kommune.
Stiftelsen har per dags dato to ansatte (daglig leder er Kathrine E. Standal) og et styre som oppnevnes av Kommunedirektøren, som består av fem personer. Stiftelsens vedtekter er det som bestemmer hva stiftelsen skal gjøre og stiftelsen eies av formålet:
Stiftelsen har til formål gjennom erverv, utvikling, eierskap og forvaltning av eiendom og ved andre tiltak å bidra til boliger for personer som av økonomiske eller sosiale årsaker har utfordringer med å komme inn på det ordinære boligmarkedet i Trondheim kommune.
Boligstiftelsen i Trondheim har et ønske om å være en pådriver for en ny og bedre boligpolitikk for alle de som leier. I Norge har selveierlinjen stått sterkt etter krigen, og denne har gjort at Norge er blant de de landene i Europa hvor flest eier sin egen bolig, rundt 80 %, men det har også gjort til at vi er det landet som er i toppen av husholdningsgjeld og hvor flere stadig opplever at å komme inn på boligmarkedet er et uoppnåelig mål. Andelen som eier sin egen bolig synker for første gang, og særlig i storbyene. Over 1 million leier bolig, noen for kortere tid, men en stadig større gruppe leier i store deler av livene sine. Dersom en leier er en prisgitt kommunale tildelingskriterier eller å leie bolig av private utleiere eller store investorer. Dette kan være gode løsninger for mange, men all forskning viser at mange bor i dårlige boforhold med stor grad av usikkerhet. Boligpolitkken er skreddersydd for eierlinjen, som støttes av direkte eller indirekte subsidier på minst 50 milliiarder hvert år. Boligstiftelsen i Trondheim mener at en god boligpolitkk må gjelde alle og samfunnet må tilrettelegge slik at de som leier også får ha et hjem!
​
Boligstiftelsen i Trondheim ønsker å være en pådriver for en tredje boligsektor. Vi ønsker å leie ut boliger til alle som trenger en bolig av ulike årsaker, tilby langsiktighet, eierskapsfølelse, fellesskap, beboerstyring og -deltakelse og muligheten til å bo trygt og godt i eget hjem!
Hva er den tredje boligsektor? Trykk for å lese mer
Tredje boligsektor tilbyr boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene og kan omfatte både eie- og leieboliger. Sektoren er preget av løsninger som gir trygghet og forutsigbarhet, rimeligere tilgang til bolig og en god miks av beboere både i de enkelte nabolag og i byen som helhet. Dette er en sektor som eksisterer i mange andre land, og som bør stimuleres til i Norge.
Det at den tredje boligsektor defineres som å ligge mellom de kommunale og kommersielle sektorene, kan virke forvirrende. Ved hjelp av ulike tiltak og virkemidler kan man for eksempel bli støttet til å flytte direkte fra kommunale boliger til markedsstyrte boliger (både eie og leie) uten at man beveger seg inn i den tredje sektor. Det som er spennende med den tredje sektor, er at det åpner for et trygt og godt sted å bo og bli boende, hvis det er det man kan eller vil, som både ligger utenfor det kommersielle markedet og det offentlige tilbudet for de mest vanskeligstilte.
​
Dagens og framtidens tredje boligsektor er ikke, og kommer aldri til å være, én modell. Den eksisterer heller ikke isolert fra dagens kommunale og markedsstyrte sektorer. Hver sektor har betydelig påvirkning på de andre, og grensene mellom dem flyttes med tid og eksterne faktorer.
​
Potensielle beboere i tredje boligsektor inkluderer
de som ikke har råd til å kjøpe i dagens marked,
de som kanskje kunne kjøpe, men som over tid ikke har økonomisk mulighet til betjene et stort boliglån,
de som ønsker å bidra til, og delta i, alternative økonomiske- eller verdisystemer enn dem man finner innenfor dagens boligtilbud, og
de som av ulike årsaker ønsker å leie, eller deleie, framfor å eie utenfor den tradisjonelle private sektoren. (https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-5988-2020-02-06)
I Trondheims kontekst vil en tredje boligsektor i stor grad kunne springe ut av ideelle aktører rett og slett fordi byen har flere store ideelle boligstiftelser som er klare til å innta en konstruktiv rolle i boligpolitikken i byen. Boligstiftelsen i Trondheim er den klart største av de ideelle boligstiftelsene i byen og ønsker å bidra til å bygge opp tredje boligsektor som et reelt valgalternativ for mennesker som leter etter et hjem.
Politiske vedtak om boligpolitikk i Trondheim. Trykk for å lese mer
Hva sier boligpolitisk plan -- hva vil Trondheim politikere med boligpolitkkken?
Trondheim kommune skal samarbeide med ideelle aktører for å utvikle en tredje boligsektor og legge til rette for alternative boformer. Den tredje boligsektor skal være et reelt alternativ til å eie eller leie bolig i det private markedet, samt gjøre det mulig for flere å komme inn på eiemarkedet.
Trondheim kommune skal ha en plan for strategisk oppkjøp av tomter som reguleres for alternative boformer, småhus, selvbyggerleiligheter og lignende formål som bidrar til en tredje boligsektor, slik at kommunen kan tilby festeavtaler til boligstiftelser eller andre ideelle aktører.
Bystyret ber kommunedirektøren komme tilbake med en sak som beskriver hvordan salg av kommunale tomter kan bidra til å skape et tilbud i tredje boligsektor.
Trondheim kommune skal selv være en aktør i tredje boligsektor der kommunen allerede eier større områder. Det skal gjøres forsøk på å etablere rimelige utleieboliger i tredje boligsektor gjennom deltakelse i forskningsprosjektet Bopilot.
Kommunedirektøren bes fremme en sak for bystyret som vurderer om deler av kommunens boligmasse bør organiseres i et eget kommunalt foretak (KF) for å skape et tilbud med rimelige kommunale utleieboliger i tredje sektor. Målgruppen for tilbudet skal være mennesker som ikke ønsker å leie i det private markedet eller ikke har egenkapital til å kjøpe egen bolig (Gruppe B som beskrevet i planen) Saken skal vise beregninger for kostnadene involvert med å etablere et slikt tilbud.
Bystyret ber kommunedirektøren utrede lånegaranti til ideelle aktører i tredje boligsektor. Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å endre planlovgivingen så den medvirker til å etablere rimelige utleieboliger i den tredje sektor og om å gi statlig lånegaranti til ideelle aktører som bygger non-profitt for tredje sektor.
Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å endre planlovgivingen så den medvirker til å etablere rimelige utleieboliger i den tredje sektor og om å gi statlig lånegaranti til ideelle aktører som bygger non-profitt for tredje sektor.
Kommunedirektøren bes legge frem en sak om hvordan de mange boligstiftelsene og frivillige organisasjoner som eier boliger i Trondheim kan spille en større rolle i bygging og utleie av boliger. I. Bystyret registrerer kommunaldepartementets signaler om lovendring for kommunalt eide boligstiftelser og ber kommunaldirektøren komme tilbake med en sak som beskriver hvordan hele eller deler av Trondheim boligstiftelse kan oppløses og organiseres under et kommunalt foretak og benyttes som boliger i den tredje boligsektoren eller andre lignende boligsosiale formål.
Hvem søker hos oss?
Boligstiftelsen i Trondheim mottar hvert år en rekke søknader om bolig via våre nettsider. Det er sammensatte årsaker til at folk søker til oss, men gjennomgående er det at leiemarkedet ikke fungerer godt for veldig mange. Dette viser også en rekke forskningsartikler som f.eks. fra Husbanken og Forbrukerrådet.
Våre søknader viser at de som søker beskriver en rekke utfordringer knyttet til økonomi, utrygg bosituasjon, dårlig bostandard, sosiale utfordringer og et sterkt ønske om stabilitet og fellesskap.
Økonomiske utfordringer: Når det kommer til økonomiske utfordringer på leiemarkedet så kommer dette blant annet av den generelle prisøkningen i samfunnet, men også en stor økning i leiepriser på over 20 % for en 2-roms fra 2020 til 2024. Mange leietakere opplyser om at de har for lav inntekt til å kunne håndtere husleien som mange utleiere tar. De kan være uføretrygdet, minstepensjonister, gå på AAP, være i lavtlønnede yrker som renholdsarbeidere eller helsefagarbeidere eller aleneforsørgere. De oppgir at husleiene er for høye både i kommunale og private utleieboliger til at de har nok til å leve et verdig liv etter faste utgifter er betalt. Regjeringens Bustadmelding fra 2024 som viser til regjeringens strategi for boligpolitikken legger blant annet vekt på at flere skal kunne få startlån via Husbanken for å løse utfordringene på boligmarkedet. En rekke av våre søkere sier at de ikke får lån i privat bank, men heller ikke startlån fra Husbanken. I tillegg kan de ofte få avslag på kommunal bolig og faller dermed mellom to stoler. Samtidig som de opplever at det er krevende økonomisk å få en bolig de har råd til, så er det mange utleiere som ikke aksepterer NAV-garanti for depositum eller dersom de har hatt betalingsanmerkninger er det svært vanskelig å få leid bolig gjennom f.eks. Utleiemegleren.
Utrygg og ustabil bosituasjon: Mange av våre søkere beskriver at de har måttet flytte ofte, som oftest ikke fordi de selv ønsker det, men fordi boligen de leier skal selges eller pusses opp. Det er også mange som må flytte fordi de ikke får fornyet kontrakten i pressområder eller fordi de ikke har råd til den økte husleien som utleier krever. Husleieloven sier at minstetid for kontrakter i sokkelsegmentet (utleie i egen bolig) er ett år og for sekundærboliger eller for næringsdrivende profesjonelle utleiere er minstetiden 3 år. Boligstiftelsen i Trondheim tilbyr tidsubegrensede kontrakter. Mange av våre søkere har midlertidig bolig gjennom NAV, bor i nødbolig, campingvogn eller institusjon. I tillegg opplyser mange av våre søkere at frykten over å bli plutselig sagt opp eller ikke få fornyet kontrakten skaper uro og psykisk stress. Forskning viser til at hyppige flyttinger er sterkt knyttet til kronisk stress og helseproblemer. Ufrivillig flytting og ustabile boforhold reduserer følelser av kontroll, øker stress og forstyrrer sosiale nettverk som er viktig for å ha en god helse. Når det kommer til barns oppvekstvilkår er dette særlig viktig, da forskning viser at stress knyttet til ufrivillig flytting øker risikoen for depresjon og angst, særlig hos barn. Flere lever også med fysiske og psykiske helseutfordringer som kreft, PTSD, angst osv, noe som gjør det vanskeligere å håndtere hyppige flyttinger og sykdom og samlivsbrudd forsterker behovet for en trygg bolig.
Dårlig bostandard og helsefare: Mange av våre søkere beskriver sin nåværende bosituasjon som helsefarlig og det som går igjen er beskrivelser av boliger med mugg, råte, trekk og dårlig isolasjon. Dette er problemer som ikke leietakere kan ordne, men er avhengig av utleiers vilje til å ta tak i disse utfordringene. Dette er også beskrivelser som en finner igjen i forskningen på leiemarkedet. For barn er dette særlig viktig, da flere melder om astma, allergier eller kroniske sykdommer som forverres av boligforholdene og barn er særlig sårbare. Enkelte av våre søkere har også beskrevet at de bor i råkjellere, gamle bygg eller upraktiske leiligheter uten tilrettelegging for ulike funksjonsnedsettelser.
Sosial og diskriminerende barrierer: Flere av våre søkere sier at de opplever diskriminering på leiemarkedet på bakgrunn av nasjonalitet, språk, alder, helse eller familieform. Dette gir seg utslag i at mange utleiere ikke ønsker å leie ut til barnefamilier, ikke-etnisk norske, personer som får støtte av NAV eller som har husdyr. En del forteller også om negative erfaringer med utleiere som bryter privatlivet, kommer uanmeldt inn i hjemmet deres eller som stiller urimelige krav. I tillegg viser forskning at ikke-etnisk norske betaler mer i husleie enn nordmenn. Den samme rapporten viser at diskrimineringen fører også til dårligere boliger og bostedsløshet.
Ønske om stabilitet og fellesskap: Mange som søker til oss har et ønske om å få seg en fast, rolig og trygg bolig hvor de kan bo lenge, få ro til skole, arbeid og helse. Ustabile boforhold fører til økt sykefravær, dårligere konsentrasjon, redusert skoleprestasjon og lavere arbeidsdeltakelse. I tillegg viser det seg at hyppige flyttinger i barneår fører til en høyere risiko for psykiske vansker, lavere skoleprestasjoner og stressrelaterte problemer. Flere ønsker et sosialt og trygt bomiljø, med naboer som en kan ha kontakt med og tillit til. Dette har stiftelsen jobbet mye med i vårt bygg, og våre beboere opplever at etter stiftelsen overtok bygget og leier ut direkte til våre beboere at bomiljøet har forbedret seg i stor grad og at de opplever større botrygghet og har fått et fellesskap. Vårt arbeid med bomiljøet gav oss også finaleplass i European Responsible Housing Awards 2025, som den eneste norske utleieren.