Boligstiftelsens sak behandles i Høyesterett 5. og 6. januar 2027

Saken står mellom Boligstiftelsen og staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Trondheim kommune deltar som partshjelper på statens side. Boligstiftelsen er representert ved advokat Anders Ryssdal i Advokatfirmaet Glittertind.

Bakgrunnen for saken

I 2022 vedtok Stortinget et nytt kapittel 6 A i stiftelsesloven. Det gir kommuner en midlertidig adgang til å oppheve boligstiftelser de selv har opprettet, og overføre stiftelsenes verdier til kommunen. Ordningen er et unntak fra hovedregelen i stiftelsesretten: Når en stiftelse først er opprettet, har oppretteren gitt fra seg råderetten over midlene for godt.

Trondheim kommune vedtok i 2023 å oppheve Boligstiftelsen. Stiftelsestilsynet nektet å registrere opphevingen, men Stiftelsesklagenemnda omgjorde Tilsynets vedtak 12. september 2024. Boligstiftelsen brakte nemndas vedtak inn for domstolene. Tingretten og Frostating lagmannsrett ga staten medhold, men lagmannsretten var delt i et flertall og et mindretall.

Saken er den første der en stiftelse oppheves etter de nye reglene. Det finnes derfor ingen rettspraksis om hvordan bestemmelsene skal forstås.

Hva Høyesterett skal ta stilling til

Et sentralt spørsmål er om Boligstiftelsen i det hele tatt omfattes av de nye reglene. Loven gjelder bare stiftelser som er «opprettet av én eller flere kommuner». I 2009 ble Boligstiftelsen slått sammen med St. Jørgens stiftelse, en privat stiftelse fra 1607 som opprinnelig ble finansiert gjennom private gaver og arv. Mindretallet i lagmannsretten mente at Boligstiftelsen av denne grunn ikke kan anses som opprettet av kommunen alene, og at opphevingen derfor ikke har hjemmel i loven.

Boligstiftelsen anfører også at opphevingen strider mot Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette gjelder vernet mot ekspropriasjon uten full erstatning (Grunnloven § 105), forbudet mot tilbakevirkende lover (§ 97), regelen om at stiftelsers eiendom bare skal brukes til gagn for stiftelsen (§ 116) og eiendomsvernet i EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1.

Opphevingen innebærer at stiftelsen opphører å eksistere og at alle eiendeler overføres til kommunen uten vederlag. Loven stiller ikke krav om at midlene deretter skal brukes i tråd med stiftelsens formål. Departementet pekte selv i høringsnotatet på at det er en risiko for at formålet ikke blir fullt ut videreført.

Betydning utover vår sak

Høyesteretts avgjørelse vil få betydning for flere boligstiftelser og kommuner i hele landet. Den kan også få betydning for hvordan sammenslåinger av stiftelser skal forstås mer generelt. Stiftelsestilsynet har i andre saker uttrykt bekymring for hva det vil bety for sammenslåing av stiftelser dersom det ikke er kontinuitet i oppretterposisjonen.

Hva betyr dette for våre beboere?

Stiftelsesklagenemnda har gitt sitt vedtak oppsettende virkning til gyldigheten er rettskraftig avgjort. Det betyr at Boligstiftelsen fortsetter driften som før frem til Høyesterett har avsagt dom. Leiekontrakter og den daglige driften påvirkes ikke av rettsprosessen.

Ankeforhandlingen i Høyesterett er åpen for publikum. Vi vil informere på nettsidene våre når dommen foreligger.